Beslutningen om å blande den høyturbulente, retro-kriminaldrama-stilen fra 1980-tallets Vice City med den moderne, fargesterke estetikken i Miami signaliserer enda et forsøk fra Rockstar på å presse grensene for verdensbygging. Vice City har alltid vært en stilistisk avvik fra de rå realisme-pregete forgjengerne, og tilbyr spillerne en svært spesifikk, overdreven visjon av overflod og dekadanse.

Ved å forankre denne stilen i et moderne Miami-miljø, skaper Rockstar effektivt et unikt kulturelt krysspunkt. Miami, kjent for sin tropiske glamour, enorme herskapshus og høyt spill under overflaten, gir en fruktbar grunn for den typen narrativ kaos og stiliser vold som Vice City definerte. Det lar utviklerne beholde 'følelsen' av en epoke samtidig som handlingen er forankret i et gjenkjennelig, moderne miljø.

Denne bevegelsen handler mindre om en enkel tidsreise og mer om en bevisst tematisk blanding. Rockstar har vist en konsevent evne til å ta etablerte fiktive elementer – enten det er den spesifikke narkokulturen i Vice City eller de unike sosioøkonomiske lagene i et miljø – og bruke dem til å forme den generelle spillopplevelsen. Inkluderingen av disse elementene antyder en fokus på dyp miljøfortelling og karakterdrevet narrativ som utnytter disse kontrasterende stilene.

Mens de spesifikke mekanikkene knyttet til denne sammensmeltningen fortsatt er ukjente, signaliserer integreringen av disse elementene at prosjektet under utvikling legger stor vekt på Rockstars historiske styrker: å skape tette, svært detaljerte verdener som føles distinkte fra hverandre, samtidig som de forblir en del av et sammenhengende univers. Denne tematiske lagdelingen er et kjennetegn på deres mest suksessrike titler, og gir spillerne en konstant strøm av gjenkjennelige kulturelle tegn blandet med nye, uventede omgivelser.